Katten Vidar er av den uheldige typen. I sitt 6,5 års liv har han vært ute for mye trist.
Det startet med at han falt ned trappa og skadet foten sin like etter at han kom til oss og det var første tur til dyrlegen. Deretter har det vært ut og inn til dyrlegen i 6 år. I mai 2004 var han til dyrlegen for bittskader og vi valgte da å kastrere han. Vi ble fortalt at han da ble en rolig katt som ikke kom til å "fårrå på laupen". Det stemte ikke, for Vidar var borte i en og to dager og kom deretter hjem med slosskader. Han var også på akuttbehandling i påska et år og vi fikk beskjed om å amputere to tær. Heldigvis løste det seg med antibiotika kur og han ble frisk igjen.
På torsdag gikk turen igjen til dyrlegen da han hadde ett bittsår i låret som ikke ville gro. Da vi kom dit lurte dyrlegen på om katten var kastrert. Ja sa vi for det trodde vi jo etter at han ble kastrert på Heimdal dyreklinikk. Dyrlegen sa at da måtte de ha glemt av en testikkel for katten var ikke kastrert. Vidar var bedøvet pga at han måtte sy i foten og hun kastrerte han samtidig. Det viste seg at den ande testikkelen hadde gjemt seg i buken og det hadde dyrlegedama oversett. Hadde hun klart å gjøre jobben sin rett med en gang hadde kanskje Vidar sluppet alle plagene han har gjennomgått.
Mener dere jeg skal gå videre med det eller bare la det ligge?
Komentarer ønskes med takk.
Ikke lett å finne en god stilling å sove i med krave. Nå får han smertestillende og antibiotika to ganger om dagen. Stakkars Vidar. Han synes synd på seg selv også.
